I flere år hadde jeg hestene mine oppstallet på forskjellige staller, og jeg betalte alltid for fullstell. Alt det endret seg da jeg kjøpte min egen eiendom og tok hestene hjem. Det var spennende, men også litt skummelt. Jeg var ikke helt sikker på hva det ville innebære å ta seg av hester hver eneste dag. Heldigvis hjalp en venninne, som ble min første oppstallør, meg med å komme inn i det. Nå har jeg drevet et lite oppstallingssted i åtte år, og jeg har selv fått erfare hvor mye som skal til for å holde hester friske og godt stelt hver dag.

Mye av det samme ansvaret faller på eiere som velger selvstell, selv om hestene står på en annens anlegg. Hvis du vurderer oppstalling med selvstell, er dette hva du bør vite før du går i gang.

Selvstell betyr at hesten din står på en annens anlegg, men at du selv tar deg av det daglige stellet. Stallen stiller som regel med boks eller luftegård, uteareal og tilgang til fasiliteter som ridebane eller spylespilt. Du kjøper vanligvis fôr og strø, møkker boksen, fyller vann, slipper hesten ut og tar den inn og følger med på problemer som krever veterinær eller hovslager.

Den ordningen kan koste mindre enn fullstell (full service), og den gir deg ansvaret for hvert måltid og hver helsesjekk. Den betyr også to turer til stallen hver dag, i all slags vær, også på helligdager og arbeidsdager. Før du skriver under en kontrakt om selvstell for første gang, er det nyttig å vite nøyaktig hvordan arbeidet ser ut, hva du må kjøpe, og hva de som er nye, oftest ikke har regnet med.

Staller bruker ulike navn på lignende pakker. Noen kaller dette selvstell eller bare boksleie. Andre tilbyr «delstell» eller «delservice», der stallen tar noen av oppgavene og du tar resten. Be alltid om å få skriftlig hva som er inkludert. Ikke gå ut fra at en lavere månedspris betyr at du bare får en boks.

Er selvstell riktig sted å begynne?

Selvstell passer for eiere som allerede kan grunnleggende hestestell, eller som er villige til å lære raskt med hjelp fra en kyndig venn, trener eller stallsjef. Det passer dårlig hvis timeplanen din ikke har rom for omtrent én til to og en halv time på stallen de fleste dager, fordelt på to besøk, pluss reisetid, turer for å hente fôr og strø og en og annen nødsituasjon.

Vær ærlig om avstanden. En stall som fungerer fint til ukentlige ridetimer, kan bli slitsom når du må være der før jobb og igjen etter middag. Velg helst en stall som ligger så nær at kjøreturen ikke blir en belastning. En kjøretur på 15 til 20 minutter kan være overkommelig for mange, men lengre reisevei kan fort spise opp tiden du har igjen til ridning og hvile.

Vær også ærlig om reserveplanene. Hester spiser på helligdager. De trenger vann når du har influensa. De må fortsatt ut når bilen ikke starter. Hvis du ikke kan nevne minst én pålitelig person som kan ta en fôring og en møkking på kort varsel, er selvstell mer risikabelt enn det ser ut på en prisliste.

Mange som er helt ferske som hesteeiere, velger fullstell det første året, slik at de kan lære rutinene mens fagfolk tar seg av det daglige arbeidet. Selvstell kan likevel fungere for en nøye nybegynner, men bare med god veiledning og en tydelig, skriftlig arbeidsplan.

Hva stallen stiller med, og hva du stiller med

Alle staller er forskjellige. Få svar på disse spørsmålene før du flytter inn, og oppbevar svarene sammen med kontrakten.

Vanligvis stallens ansvar:

  • En boks, et leskur eller en tildelt luftegård
  • Bruk av fellesområder (ridebane, spylespilt, rideveier, hvis stallen har det)
  • Vedlikehold av eiendommen, som reparasjon av gjerder og stallgang
  • Regler for håndtering av møkk, parkering, hunder, gjester og ridetider
  • Tidene oppstallørene har adgang

Vanligvis ditt ansvar ved selvstell:

  • Å kjøpe høy, kraftfôr, tilskudd og strø (med mindre stallen selger det)
  • Å fôre etter den planen du og stallen blir enige om
  • Å møkke boksen og plukke møkk i luftegården så ofte som det kreves
  • Å sjekke og fylle vann
  • Utslipp og inntak, hvis det ikke er en tjeneste stallen tilbyr
  • Å bytte dekken og fluemaske, hvis hesten din trenger det
  • Å bestille og betale hovslager og veterinær
  • Å holde hesten når veterinæren og hovslageren kommer, eller skaffe noen som gjør det
  • Daglig tilsyn med hestens helse

Spør spesielt om vannkilder ute, om stallen vedlikeholder de automatiske drikkekarene, om det finnes oppvarmet vann om vinteren, hvor møkken skal, hvor du kan lagre høy og kraftfôr, og om trillebårer og greiper er felles eller personlige. De detaljene påvirker både handlelisten og den daglige rutinen din.

Tidsbruken, steg for steg

En typisk dag med selvstell ser ofte slik ut:

Morgenbesøk (omtrent 30 til 75 minutter, avhengig av hesten og anlegget):

  1. Se over hesten før du åpner boksen eller henter den.
  2. Gi høy og kraftfôr etter planen din.
  3. Tøm ut vannet, skrubb om nødvendig, og fyll på nytt.
  4. Møkk boksen eller plukk møkk i luftegården.
  5. Slipp ut eller ta inn, avhengig av stallens tider.
  6. Rask kroppssjekk: bein, øyne, matlyst, avføring og humør.

Kveldsbesøk (tar ofte omtrent like lang tid):

  1. Ta inn eller slipp ut.
  2. Fôr igjen.
  3. Sjekk vannet.
  4. Småmøkk etter behov.
  5. Se over hestens helse én gang til.
  6. Gjør klart morgendagens kraftfôr hvis du porsjonerer på forhånd, fyll på høy i boksen, og forlat stallgangen ryddig.

Legg til pussing, ridning, dekkenbytte, hovslagerbesøk og turer til fôrbutikken på toppen av det. Tiden til stallarbeidet er gulvet, ikke taket. Været, en våt boks, en syk hest eller en port som sitter fast, kan doble tiden et besøk tar.

Hva oppstalling med selvstell egentlig koster

Oppstalling med selvstell har som regel lavere månedsleie enn fullstell, men stalleien er bare en del av utgiftene. Du har ansvaret for å kjøpe mange av forbruksvarene og tjenestene som kan være inkludert i en fullstellordning.

Sett opp et realistisk månedsbudsjett før du bestemmer deg for at selvstell er det billigste alternativet.

Løpende utgifter kan omfatte:

  • Høy: Hvor mye hesten din spiser hver dag, og om du kjøper per småball, per rundball eller per tonn.
  • Kraftfôr og annet fôr: Kraftfôrblandinger, tilskuddsfôr og annet fôr hesten din trenger.
  • Strø: Flis, pellets eller annet materiale, avhengig av hvor ofte du møkker og fyller på i boksen.
  • Tilskudd og salt: Tilskudd eller andre ernæringsprodukter hesten din trenger.
  • Hovslager og veterinær: Rutinebesøk, vaksiner, tannbehandling og penger satt av til uforutsette utgifter. Disse kostnadene er som regel ditt ansvar uansett oppstallingsform, men med selvstell tar du deg også av all timebestilling og koordinering.
  • Avløser: Betaling til noen som tar fôring, utslipp og møkking når du ikke kan.
  • Transport: Faste turer til stallen, pluss turer for å hente fôr og strø.

Spør stallen om høy, strø eller andre forbruksvarer kan kjøpes gjennom stallen. Å kjøpe større partier eller dele leveranser med andre oppstallører kan redusere kostnadene.

Sammenlign forskjellen i månedsleie med det du kommer til å bruke på høy, strø, fôr, transport og avløser. Hvis de utgiftene spiser opp mesteparten av besparelsen, er selvstell kanskje ikke så mye billigere.

Utstyr du bør ha på plass før flyttedagen

Ikke vent til hesten kommer med å oppdage at stallen forventer at du har med egne redskaper. Gå gjennom listen med stallens ledelse, og skaff deretter det du trenger. Sjekk stallens regler før du tar med varmeovner, skjøteledninger eller annet elektrisk utstyr.

Utstyr til boks og fôring

  • Vannbøtter, hvis stallen ikke har det (pluss en oppvarmet eller isolert variant hvis vintrene er kalde og stallen ikke har oppvarmet vann)
  • Fôrkrybbe eller fôrbøtte
  • Høynett eller høyhekk, hvis stallen tillater det
  • Karabinkroker og ekstra bøttestropper
  • Gnagersikker fôrtønne med tett lokk
  • Fôrmål som er merket for hestens rasjon
  • Strø (flis, pellets eller det stallen tillater), pluss et sted å lagre det
  • Flisgreip eller møkkagreip, kost og trillebår eller møkkabalje hvis stallen ikke har det
  • Lommelykt eller hodelykt til mørke morgener og kvelder

Stellutstyr til hesten

  • Grime og leietau, pluss et ekstra sett
  • Stellekasse: strigle, børster, hovskrape, man- og halekam
  • Fluespray og fluemaske i den varme årstiden
  • Tynne eller fôrede dekken i riktig størrelse til hesten din, merket med navnet ditt
  • Enkelt vaskeutstyr hvis du skal bruke spylespiltet

Førstehjelp og papirer

  • Digitalt termometer
  • Stetoskop (valgfritt; nyttig hvis veterinæren din lærer deg å bruke det)
  • Sterilt saltvann, rene kompresser eller sårkompresser som ikke fester seg, og rent bandasjemateriell etter råd fra veterinæren
  • Sårvask som veterinæren din har godkjent
  • Saks og gaffateip
  • Et skriftlig kort på boksen med telefonnummeret ditt, en nødkontakt, veterinæren din og hovslageren din
  • Vaksinasjonspapirer og resultater fra Coggins-test (blodprøve for ekvin infeksiøs anemi), slik stallen krever

Merk alt. Fellesstaller er fulle av like børster og svarte bøtter. Å bruke andres utstyr uten lov er både uhøflig og en smitterisiko.

Slik legger du opp fôr, vann og boks

Fôringsvalgene betyr mer når det er du som tar dem to ganger om dagen. Samarbeid med en veterinær eller en fôringsrådgiver for hest hvis du er usikker. Mange som er nye, starter med en enkel plan: godt grovfôr som grunnlag, en oppmålt mengde kraftfôr bare hvis hesten trenger det, rent vann til enhver tid og tilgang til salt etter rådene du har fått.

Praktiske steg når du rigger deg til:

  1. Vei rasjonen én gang. Ikke gjett ut fra fôrmålet. Hester kan fort legge på seg eller gå ned i vekt når porsjonene sklir ut.
  2. Oppbevar fôret trygt. Ha kraftfôret i en tett tønne. Høyet bør holdes tørt og helst ikke ligge rett på bakken.
  3. Følg stallens fôringstider. Selv med selvstell krever noen staller at det fôres innenfor bestemte tidsrom, slik at hestene ikke står og knegger mens andre spiser.
  4. Planlegg vann for alle årstider. Automatiske drikkekar må likevel sjekkes. Bøtter fryser. Vannkar blir skitne. En hest som slutter å drikke, står i fare for kolikk.
  5. Strø etter hesten og klimaet. Dypt nok til komfort og til å suge opp urin, men ikke så dypt at våte flekker blir skjult. Tøm boksen helt og legg inn nytt strø etter stallens plan, eller tidligere hvis boksen er våt eller ammoniakklukten er sterk.

Hvis hesten din har stoffskifteproblemer, tannproblemer eller en historie med spiserørsforstoppelse eller kolikk, bør du få skriftlige fôringsinstrukser fra veterinæren før innflyttingsdagen.

Slik møkker du en boks skikkelig

Møkking er ikke unødvendig pliktarbeid som du kan hoppe over. Vått, skittent strø gjør at ammoniakk hoper seg opp, og det kan irritere hestens luftveier. Vedvarende våte og skitne forhold kan øke risikoen for hovproblemer som stråleråte.

En metode som fungerer for mange bokser på oppstallingssteder:

  1. Fjern møkkhauger og våte flekker med greip.
  2. Skill rent, tørt strø fra det skitne i stedet for å tømme hele boksen hver dag.
  3. Legg det rene strøet i voller langs veggene hvis det er din måte å gjøre det på, og la det være en jevn liggeplass.
  4. Fyll på med nytt strø etter behov, slik at gulvet holder seg tørt og mykt.
  5. Kost stallgangen når du er ferdig. Staller legger merke til oppstallører som etterlater seg rot.

Hvor ofte du tømmer boksen helt, avhenger av typen strø, hestens vaner og stallens regler. Spør hva som forventes. I luftegårder plukker du møkk etter den planen stallen krever. Skitne luftegårder trekker til seg parasitter og fluer.

Følg med på hesten din som en røkter

Ved fullstell kan de ansatte på stallen legge merke til en hest som er uvanlig stille, eller høy som ligger urørt. Ved selvstell er den jobben din.

Lær deg hva som er normalt for hesten din:

  • Matlyst på høy og kraftfôr
  • Vanninntak, så godt du kan anslå det
  • Mengde og konsistens på avføringen
  • Energinivå i luftegården
  • Vanlige vaner i boksen (står ved døren, hviler et bakbein, ligger)

Se over hesten ved hvert besøk. Stryk en hånd nedover beina. Se etter varme, kutt, hevelse, utflod fra øyne eller nese og vektendringer over flere uker. Lær av veterinæren hvordan du måler temperatur, puls og respirasjon, og vit hvilke verdier som bør få deg til å ringe.

Ring veterinæren raskt ved tegn som kolikk (skraper med forbeina, ser mot flankene, ruller seg, spiser ikke), hvis hesten ikke klarer å belaste et bein, ved plutselig og kraftig halthet, et sår som må sys, øyeskader, feber eller en hest som er slapp og ikke vil spise. Ikke vent til neste planlagte besøk hvis noe føles galt.

Hovslager, veterinær og andre du må ordne med selv

Staller med selvstell bestiller ofte ikke veterinær- eller hovslagerbesøk for deg. Før eller like etter innflytting:

  • Etabler kontakt med en lokal hesteveterinær, og spør om vaktordningen utenom arbeidstid.
  • Bestill hovslager og hold en fast plan (ofte omtrent hver femte til åttende uke, avhengig av hesten).
  • Spør om andre oppstallører deler stallbesøk for vaksiner eller tannbehandling. Fellesbesøk kan gi lavere reisekostnader.
  • Avklar hvem som kan holde hesten din hvis du ikke kan være der, og om stallen tar betalt for det.

Heng opp de kontaktopplysningene på boksen også, og ha digitale kopier av papirene på telefonen.

Avløsere, sykedager og ferier

Dette er den delen de som er nye, undervurderer.

Lag en avløserplan før du trenger den:

  1. Én hovedavløser som kjenner hesten din, fôrmengdene og rutinene for utslipp, og som vet hvor utstyret står.
  2. En reserveavløser hvis den første ikke kan.
  3. Skriftlige instrukser for fôring, medisiner, dekken og koder til porter eller skap.
  4. Ferdig porsjonert kraftfôr til korte turer, tydelig merket med dag og fôring.
  5. Tillatelse til avløseren din til å godkjenne akutt veterinærhjelp, og beskjed til veterinæren om den ordningen. Sørg for at fullmakten er skriftlig og godtatt av stallen og veterinæren din.

Noen staller tilbyr kortvarig fullstell som tillegg mot betaling. Spør tidlig. Å bytte stallarbeid med en annen oppstallør på selvstell kan fungere, men bare med folk du stoler på at kommer presis hver dag.

Hvis du reiser mye i jobben, bør du regne ut hva hestepassere eller midlertidig fullstell faktisk koster. Det du sparer på månedsleien, kan fort forsvinne.

Nødsituasjoner du bør planlegge for på forhånd

Skriv en beredskapsplan, og legg igjen en kopi på stallkontoret og hos avløseren din. Ta med:

  • Telefonnumrene dine og en person som kan ta avgjørelser hvis du ikke er å få tak i
  • Foretrukket veterinær og klinikk med vakt utenom arbeidstid
  • Kontaktinformasjon til hovslageren
  • Forsikringsopplysninger, hvis hesten er forsikret
  • Om du godkjenner kolikkoperasjon eller andre større inngrep, og eventuelle beløpsgrenser du vil at det skal tas hensyn til
  • Tilgang til hestehenger: din egen, stallens eller en navngitt oppstallør med bil og henger

Gå også en runde på eiendommen med sikkerhet i tankene. Vit hvor brannslukningsapparatene står, hvordan portene lukkes, hvilken luftegård som er din i mørket, og hvordan du stenger vannet hvis en slange sprekker. Ha en oppladet telefon og en hodelykt i stallbagen.

Spørsmål du bør stille før du skriver under

Bruk disse som en sjekkliste når du går gjennom avtalen og snakker med stalleieren:

  1. Hva skjer hvis jeg ikke rekker en fôring eller ikke får gjort oppgavene mine?
  2. Kan jeg ordne midlertidig fullstell når jeg reiser eller blir syk?
  3. Koster det ekstra hvis stallen skal ta seg av stellet av hesten min?
  4. Krever stallen privat ansvarsforsikring for hesteeiere, og hvilken ansvarsfraskrivelse blir jeg bedt om å skrive under på? (Se Hvilken forsikring trenger du når hesten din står oppstallet hos andre?.)
  5. Hvor lang oppsigelsestid gjelder hvis jeg bestemmer meg for å flytte?
  6. Kan stalleien økes, og hvor lang tid i forveien får jeg beskjed?
  7. Hva skjer hvis hesten min trenger akutt veterinærhjelp og jeg ikke er å få tak i?
  8. Er det begrensninger på hvem som kan håndtere eller stelle hesten min?
  9. Hvilke retningslinjer har stallen for nødsituasjoner, uvær og stenging av anlegget?
  10. Finnes det andre avgifter eller plikter som ikke er inkludert i månedsleien?

Avklar også oppbevaring, felles redskaper og regler for utslipp, blant annet hvordan endringer i flokken håndteres, før du flytter inn.

Få alle svar inn i den skriftlige kontrakten, ikke bare i samtale.

Den første uken med selvstell

Se på den første uken som en innkjøringsperiode, ikke en ferie.

  • Møt opp med merket utstyr, og sjekk at kortet med nødkontakter henger oppe og at opplysningene er oppdatert.
  • Følg med på hvordan fôrings- og utslippsrutinene fungerer. Hvis hesten din sliter med å finne seg til rette, kan du drøfte mulige justeringer med stallsjefen.
  • Vei fôret, sjekk vannet, og følg nøye med på avføring og humør mens hesten finner seg til rette.
  • Presenter deg for noen pålitelige oppstallører. Miljøet på en stall med selvstell er bygd på gjensidig hjelp.
  • Bestill hovslager og vaksiner før de er på overtid.
  • Etter sju dager bør du vurdere om kjøreturen og arbeidsmengden holder i lengden. Det er lettere å bytte oppstallingsform tidlig enn etter at du er blitt utslitt og bitter.

Oppstalling med selvstell kan være dypt tilfredsstillende. Du ser hesten din hver dag, styrer fôringen og lærer vanene dens å kjenne på en måte helgebesøk aldri kan måle seg med. Det er også en skikkelig jobb uten sykedager, med mindre du ordner avløser. Går du inn i det med riktig utstyr, en skriftlig rutine, en avløser og en tydelig kontrakt, gir du deg selv og hesten din de beste sjansene for at ordningen fungerer.

Hvis du fortsatt sammenligner staller, kan Hesteoppstalling Søker hjelpe deg med å bla gjennom staller etter sted og se hvilke som oppgir selvstell eller andre stellalternativer. Få bekreftet detaljene med hver stall før du flytter hesten.